hits

Birkebeinerrennet 2018

Det var meldt 20 kuldegrader på Rena lørdag morgen, så påkledning ble et «hett» tema. To stk. superundertøy under den tynne tettsittende skibuksa var det første gang jeg har benyttet. Den ene med vindstopper og den andre en enklere variant. Oventil ikke noe annerledes enn jeg først hadde tenkt: En brynje, en supertrøye med vindstopper og en tynn skijakke.

Da jeg gikk ut til frokost lørdag morgen og testet klesvalget ble det litt av en sjokkopplevelse. Det var rett og slett ubehagelig kaldt å være utendørs. Litt senere fikk jeg vite at det var godt over 20 minus grader.

Så da var det bare å ha på seg en tykkere jakke og etter hvert også en genser i tillegg. Men begge tilleggene var kun på kroppen før selve startskuddet kl 8.40 Da hadde allerede sola kommet litt opp på den blå himmelen og varslet var stadig varmere utover dagen.

Så når startskuddet gikk var kulda glemt, pulsen økte og varmen kom sakte men sikkert tilbake i føtter og hender etter hvert som det bar opp mot Skramstad.

Men på grunn av den kalde snøen var føret veldig trått. Og det sugde kreftene ut av kroppen mer enn forventet, så allerede på Skramstad følte jeg meg litt kjørt. Så for ikke å gå på en real smell måtte jeg roe ned tempoet. Men forholdene var like for alle, så det var nok få rekorder denne gangen.

Men en må ikke klage, for bortsatt fra trå snø var forholdene veldig fine, med blå himmel, sol, flotte løyper, lite vind og entusiastiske tilskuere.

I mål kom jeg inn nesten 15 minutter senere enn i 2017, men plasseringsmessig ganske likt. I aldersklassen, delt nr. 81 i år og nr. 77 i fjor.

Og denne gangen fikk jeg den flotteste premien hittil, sølvstatuetten for det 10 merket i Birkebeinerrennet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar