hits

200 mil og tre skirenn

Det er status når jeg nærmer meg slutten av februar. Den snørike vinteren har bidratt til mye langrenn denne vinteren, for 200 mil på dette tidspunktet er litt uvanlig.

I oktober klarte jeg å slå meg skikkelig i venstre akilles. Jeg var litt for rask med å lukke ei dør bak meg, og døra slo inn i den venstre akillesen. Veldig vondt i noen minutter, men enda verre at akillesen har vært litt stiv og rar, og at jeg fortsatt ikke er helt bra. Men en kan jo prøve å se det positive i det meste og da måtte jeg endre litt på treningsopplegget. Og det det å forandre på trening har jeg lest kan være en måte å forbedre seg på.

Så fra november har jeg vært i svømmehallen omtrent to til tre ganger i måneden, mens løping har vært helt fraværende. Forrige vintersesong løp jeg omtrent én gang per uke, og var ikke en eneste gang i svømmehallen. Og om ikke det er nok. For første gang har jeg kjøpt skøyteski og har skøyta omtrent 6 ganger i vinter. Det har gitt mersmak. Variasjon er noe som gjør treningen enda morsommere.

Og tre skirenn er fullført; Budor, Hauern og sist nå søndag Hafjell. Og i dette siste rennet droppet jeg cera pulver, og hvor viktig er egentlig dette som topping? Uten noen vitenskapelig metode var erfaringen at gliden var like god i forhold til andre skiløpere sammenliknet med de to første rennene. Så kanskje fordelen med cera pulver er overdreven? Spesielt under forhold som under Hafjell med nysnø og omtrent 10 minusgrader.

Det er nå tre uker til Birkebeinerrennet og det er til dette rennet det virkelig blir å toppe formen. Like før Hafjell (tre og to dager før) hadde jeg et par langturer i kroppen (70 km og 50 km), altså ingen ideell oppladning i henhold til teorien. Det var kanskje en liten ulempe, men jeg tror ikke det medførte en stor forskjell. Men i Birkebeinerrennet skal jeg nok følge alle gode råd, og da er nok cera pulveret på plass også.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar