Birkebeinerrittet 2017

Denne gangen var det 25 års jubileum i Birkebeinerrittet, og for en flott dag det ble.  Jeg deltok for 17. gang på rad og kan ikke huske finere vær og forhold i løypa. Kun noen få varmegrader på Rena før start, men når sola steg opp tok det ikke lang tid før den varmet.

Jeg har funnet en ganske perfekt bekledning for Birkebeinerrittet. Innerst på overkroppen en kortermet brynje, så sykkeltrøye, løse armer og ben, mellomtykke ullsokker, samt sykkelbukse (en fordel å huske den). Jakke brukes ved oppvarming før start og legges så i sekken der den er med på å veie 3,5 kg.

Opp mot Skramstad ble dette varmt, og svetten silte litt fra panna. Men det var kaldere oppe i fjellet, så etter Skramstad kjentes det ganske perfekt ut. Etter hvert fikk jeg et meget bra hjul å ligge bak, og spesielt opp mot Sjusjøen syntes jeg det gikk bra og en del andre ble passert. Men da nedoverbakkene begynte på Sjusjøen ble jeg for passiv og kom litt for langt etter en gruppe som var samlet. Jeg bremset også for tidlig i en venstresving inn i terrenget, og dermed ble jeg liggende litt alene i bakkene ned mot Lillehammer. Ingen store grupper som kom bakfra, et par jenter fra elite med de ble for tøffe å henge seg på.

I en av bakkene ble det også markert for ulykke, og det så stygt ut. To deltakere som lå forslått på stien og flere sykler som lå strødd. Her hadde det vært dramatisk noen minutter før.

I mål kom jeg omtrent 5 minutter før merkekravet i aldersklassen og ble da superbirkebeiner i 2017. Målet for sesongen ble nådd.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits