Birkebeinerløpet 2017

Før eller siden måtte det skje. Gråvær og regn på Birkebeinerløpet istedenfor blå himmel og sol. Og ikke bare på selve dagen, men mye nedbør i forkant medførte en ny type løype.

Det småregnet under oppvarmingen, men rett før pulje 5 startet sluttet dråpene å falle. Jeg sto helt fremme og der traff jeg noen kjente og det ble litt småprat. Da ble det også litt mindre av de lette sommerfuglene som vanligvis kommer rett før startskuddet.

De to første kilometerne er pulsklokka til god hjelp. En går ganske fort opp i en puls rett under terskel (sone 3), men har lyst til å løpe enda fortere for å henge på noen som løper forbi en. Det er da det er viktig å tenke at løpet er på 21 km og en kommer til å ha nytte av litt krefter på slutten av løpet også. Så da jeg var langt fremme ved start denne gangen, så lot jeg en god del passere meg.

Inne i terrenget var det naturlig mer søle og våte dammer enn tidligere år. For meg er dette ekstra utfordrende da jeg har litt gamle bein og lett for å tråkke over, spesielt på høyre ankel. Så de jeg løp forbi oppover tok meg raskt igjen i små sølete kneiker nedover. Det var da jeg tenkte at jeg ikke måtte være for forsiktig men tråkke litt til også nedover. Men så tråkket jeg i søle med den høyre foten og kjente et lite vondt stikk i høyre ankel. Ikke overtråkk, men nære på, tenkte jeg. Kunne kjenne litt vondt etter den hendelsen, uten at det betydde noe for selve løpingen. Men tenkte at jeg måtte roe det litt ned ved glatte steiner og søle, spesielt kombinert med nedoverbakke. Det var også da jeg var glad at sportstape satt på begge ankler for å stive dem opp. Løper vanligvis ikke med sportstape for anklene, men under Birkebeinerløpet har det nok ofte vært en redning.

Omtrent halvveis, ved Messnasage, så jeg på tavlene at jeg var omtrent 4 minutter foran merkekravet. Så da var det bare å fortsette i tempoet og gjerne øke litt i det letteste partiet med grusvei mot Kroken. Det var i dette lette partiet jeg økte tempoet og løp forbi en del løpere, men mange av disse tok meg så igjen i de vanskelige, tekniske og sølete partiene mot mål.

Da det var to kilometer igjen kjente jeg litt lugging i leggene. Krampa kom altså snikende, men med 2 km igjen betydde det at kreftene var godt disponert.

Og i mål kom jeg denne gangen også, for tiende gang. Fasit: Tid 1.39,37 og 41. plass i aldersklassen og omtrent 9 minutter bedre enn merkekravet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits