Birkebeinerrennet 2016

Varmegrader ved start, kaldere oppe på fjellet. Jeg hadde lagt klister under skia, selv om tape kunne vært et alternativ. Han som vant Fredagsbirken dagen før hadde benyttet feller. Men for de aller fleste, kan vel si nesten alle, så var det klister som gjaldt.

Opp mot Skramstad var feste bra, men noe antydning til ising under skia. Kanskje klisterlaget var noe for tykt, det var sånne små bekymrede tanker som dukket opp på vei oppover. Men først og fremst var jeg opptatt av å finne en god flyt og ikke stresse. Lå vel litt over midten i pulje 3.

I de første nedoverbakkene etter Dølfjellet gled jeg fra de fleste andre, og jeg kan vel aldri huske at noe liknende har skjedd tidligere i Birkebeinerrennet. Har hatt god glid tidligere også, men denne gangen var det tydelig at jeg hadde en fordel fremfor de fleste andre. Så skia var ikke så dårlige allikevel da.

Litt bakglatt i de bratteste bakkene opp fra Kvarstad, men det var tydelig at flere slet med det samme. Så ingen grunn til å synes synd på seg selv. Det ble varmere i været, men bare de aller siste to kilometerne før mål var skia så bakglatte at det var litt håpløst. Men da var det mest flatt og kun litt som minnet om oppover, så det var bare å bruke de siste kreftene på staking. Antydning til krampe i armer og mellomgulv tydet på at det meste av kreftene var blitt brukt opp og rennet godt disponert.

I mål kom jeg inn på 95 plass i aldersklassen, nesten det samme som rekordåret i fjor (nr 93). Jeg pratet med noen andre om opplevelse av rennet og dette med antydning til ising var jeg ikke alene om. Så det var vanskelige smøreforhold generelt.

Så hva var hemmeligheten med den gode gliden. Jeg toppet glidsonen med å varme inn like mye HF6 og DHF104BW Marathon samtidig på omtrent 145 grader (før Cera pulver). Disse to gliderne skal smøres inn på omtrent samme grader, så hvorfor ikke kombinere. Kanskje det var en vellykket formel under dette føret?

Her er jeg i målområdet etter rennet:



Litt mer om værfohold og skia: I festesonen la jeg først Swix grønt grunnklister på spray. Så blått isklister fra 0 til -10 grader. Kun fire små dråper på hver side av midtranden på skia. Brukte føner (tips fra Oslo Sportslager) for å varme opp klisteret for så å jevne det ut.Skia ble så satt ut litt kaldt før jeg satt inn litt Rode fra minus 1 til minus 5 (omtrent samme mengde som det blå isklisteret). Dagen før rennet toppet jeg festesonen (kun ca. 40 cm midt under skia) med Rode minus 6 til pluss 6 og satt det ut for natta.

I glidsonen la jeg først et lag med LF 6 (disse skia er alltid godt mettet) før jeg varmet inn like mye HF6 og DHF104BW Marathon samtidig på omtrent 145 grader. Så FC8X Cera F pulver. Rillet så skia opp med en fiskebeinsrill +15 til minus 5 før en rett rill på 0,75 mm.

Det ble litt varmere i været enn først antatt,omtrent to varmergarder ved start og et par kuldegrader oppe i høyden. Ble derfor litt redd for at det skulle bli bakglatt og la på litt mer Rode minus 6 til pluss 6 slik at det ble lagt litt lenger ut i festesonen enn det jeg hadde lagt dagen før. 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits