Birkebeinerløpet 2015

Det er ikke alltid jeg har løpt med pulsklokke i Birkebeinerløpet, men denne gangen fikk jeg erfare en stor nytte av å ha den på. Ganske raskt målte pulsen litt over 150, som på meg er sone 3. Da vet jeg at farten er høy nok for å holde en jevn og god fart i 21 km. I de bratteste oppoverbakkene nærmet jeg meg 160 i puls og sone 4, men det var kun i kortere perioder. Ved å ha kontroll på intensiteten løp jeg best fra halvveis i løpet og inn mot mål. Spesielt mellom 10 og 15 km fikk jeg opp farten etter å ha kjent at kroppen kunne gi på noe mer, og da er det også tilfredsstillende å se at en løper forbi en del andre løpere. På de siste 6 kilometerne kjente jeg litt antydninger til krampe i beina, men ikke mer enn det jeg ofte har. Tok en salttablett sammen med mye drikke på siste drikkestasjon som forebyggende for krampe og kanskje det hjalp?

I mål ble tiden 1.35.12,  omtrent lik tid som de to foregående år. Dette ble den raskeste av de tre, men kun 13 sekunder bedre enn i 2013. Kan ikke klage på at formen er ujevn.

Her fra målområdet etter løpet:

Så nå er to av tre merker tatt, men det vanskeligste for meg gjenstår (Birkebeinerrittet).

PS: På kortere løp, som 10 km Nøkkelvann rundt, kan jeg holde sone 4 det meste av tiden, men ikke på Birkebeinerløpet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits