Troll Ski Marathon 2015

I dag debuterte jeg i skirennet Troll Ski Marathon. Standard distansen er 95 km fra Venabygdsfjellet sør i Rondane til Sjusjøen. I tillegg var det denne gangen mulig å melde seg på 120 km med en ekstra innlagt runde mot slutten, men jeg valgte standard distansen på 95 km (langt nok!).

Det var flotte forhold ved start i dag tidlig kl 8.00. Et lett skydekke som sola skinte klart gjennom. Området fra Venabygdsfjellet og sørover viste seg fra sin beste side. En følelse av høyfjell og vidde, samtidig som det var harde, nesten isete spor som gav kjempefart sørover.

Etter ganske kort tid spredte hele feltet seg og jeg ble liggende bak kun en annen løper. Vi var altså bare to, og ikke helt ideelt for å få god drahjelp. Foran oss, kanskje 30 sekunder så jeg et felt på omtrent 6 løpere, men regnet ikke med å ta disse igjen. Men de ble liggende foran oss lenge, så farten til det større feltet var omtrent som den vi hadde. Med ekstra kraft klarte vi å ta igjen det større feltet, et felt som jeg skulle være sammen med i flere mil.

De første milene gikk unna i rekordfart (litt over 30 minutter på mila) og kropp og sinn fungerte utmerket. Det var bare å nyte både natur og farten i sporet.

Omtrent halvveis forandret været seg dramatisk. Vi gikk nå inn i et tåkehav og det ble nesten vanskelig å se sporene. Fortsatt holdt skiløperne i feltet sammen og for meg var farten høy.

Litt etter 60 km kom det noen oppoverbakker opp mot en matstasjon som heter Keiken. På det tidspunktet var jeg i godt driv og langt fremme i feltet. Men etter matstasjonen kjente jeg litt krampe i armene og ganske snart at det ikke var mye krefter igjen. Etter 75 km, i bakkene opp mot Pellestova, hadde armene mine omtrent kollapset og jeg måtte bare innse at jeg ikke klarte å holde følge med de andre løperne i feltet lenger. På Pellestova, etter 80 km, var jeg nr. 5 av 43 løpere i aldersklassen, så innsatsen frem til armkollapsen hadde gitt resultater. Men nå var det ikke mye igjen av meg som skiløper. Fortsatt 15 km igjen, omtrent ingen krefter i armene og i tillegg var skia blitt bakglatte. Bakglatte ski gjaldt forresten de fleste, men de som hadde krefter i armene kunne stake i slake motbakker. Jeg registrerte at "alle" passerte meg og ved Nordseter var jeg fristet til å skli ned til hytta isteden for å slite meg gjennom de siste 6 km til Sjusjøen.

Men en må jo helst fullføre et skirenn så jeg kom meg til slutt i mål i Sjusjøen. Fasiten ble nummer 10 av 43 løpere i aldersklassen og tiden 5 timer, 45 minutter og 20 sekunder. 

Oppsummert: Kan ikke klage på at ikke alle kreftene ble brukt denne gangen. Det er mye staking i Troll Ski Marathon, og armene mine har ikke vært utsatt for så mye, hard og lenge staking på mange år, så dette var nok hovedårsaken til at armene ikke holdt hele rennet. Men Troll Ski Marathon frister til gjentakelse.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits