Fra Birkebeinerrennet 2012

 

Det var bare snakk om å smøre med klister på Rena dagen før Birkebeinerrennet. Jeg hadde jo allerede lagt 52 cm med rød tape, men hørte ikke andre som snakket om det samme. 

Jeg var tidlig oppe lørdag morgen på selve renndagen for å teste skia rett etter klokken 7.00. Da går startskuddet for de aller eldste, og frem til nesten klokken 8.00, da eliten starter, er det mulig å teste skia i selve starten på rennet. Det er først der en kjenner om en har feste eller ikke. Etter bare noen få meter var konklusjonen klar: Tapen holdt ikke for å få godt nok feste. Så da var det bare for meg å ta av skia og legge på Swix K21n (klister fra 3 pluss til minus 5 grader), utenfor det meste av tapens lengde i et tynt lag, og litt mer midt under skia. Ny test, men fortsatt for bakglatt. Da tok jeg klisteret over hele tapens lengde og enda mer midt under skia. Etter enda en test i løypa var konklusjonen klar. Nå er skia klare for 54 km over fjellet. 

I rennet er det puljestart med 5 minutters intervaller med nettotid. Det betyr at en godt kan gå over startstreken lenge etter at en hører startskuddet, for egen tidsregistrering starter i det en passerer startstreken. I pulje 1 registrerte vi en løper som ventet i 4 minutter, dvs. at han la seg ett minutt foran pulje 2.

Jeg startet i pulje 2 og sto helt sist i feltet og ble litt inspirert av løperen som ventet. På oppvarming merket jeg at leggen fortsatt ikke var helt god, og den kjentes fortsatt litt stiv ut. Hadde Birkebeinerrennet blitt avviklet én uke før, ville jeg ikke ha stilt til start. Så jeg var jo heldig uansett måtte jeg tenke.

Så når startskuddet for pulje 2 gikk ventet jeg kanskje ett og et halvt minutt, og jeg registrerte også to til tre andre som la opp til samme taktikk. Men de hadde en litt annen fart og ventetid en meg, så resultatet ble at jeg stort sett ble gående alene de første kilometerne. Foran meg kunne jeg skimte den store horde med løpere fra pulje 2 opp mot fjellet. Litt rar følelse å være utenfor det store feltet jeg vanligvis er midt i og kjemper om gode spor og rygger. Nå ble følelsen som å gå en tidlig tur på ski i marka, nesten alene og i sitt eget tempo.

Denne taktikken var perfekt denne gangen. Jeg kunne fint gå diagonalgang, selv med stivhet nederst i leggen. Men det var noe som ikke stemte helt med flyten og teknikken. Vanskelig å sette ord på hva det egentlig var, men det føltes riktig å gå alene og prøve å finne flyten uten å bli forstyrret denne gangen.

Etter omtrent 5 km så jeg en liten gruppe på 5 til 6 løpere som hadde stanset på første Swix stasjon for å få hjelp til smurning. Antakelig hadde de for bakglatte ski, noe som skulle vise seg å bli et problem for mange på rennet denne gangen.

Så kom den første jenta fra eliteklassen i godt driv forbi meg. Jeg kunne bare glemme å henge på henne eller noen av de andre raske jentene som snart skulle komme. Og etter hvert kom også gutta fra pulje 3.  

Utover i rennet var det utrolig mye søppel i sporene og mer enn jeg noen gang kunne huske fra tidligere renn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte løfte på skiene for å unngå å få en gelpose eller annet rask under skia, men det kunne sikkert vært fra tretti til femti ganger. Så løpere fra eliten til pulje 3 må skjerpe seg.  De forsøpler sporene for alle de tusen som kommer bak, og bare for at de selv skal kunne vinne noen få sekunder. Jeg så selv en løper foran meg som var i ett av de midterste sporene, smakte fra gelposen, og så kastet den rett i sporet til høyre for seg. I tillegg til at det blir problemer for løperne som kommer bak, får arrangøren unødvendig mye jobb med opprydding. 

I resten av rennet var det stadig løpere fra puljen bak, altså pulje 3, som tok meg igjen. De hadde alle startet omtrent 4 minutter etter meg, og jeg visste hele tiden at så lenge det ikke kom løpere fra pulje 4 eller 5, så ville en tid innenfor merkekravet være mest sannsynlig.

Denne gangen var jeg litt på defensiven, dvs. forsiktig med å skifte spor og forsiktig i nedoverbakkene. Jeg var litt engstelig for at leggen skulle få seg en smell.

Jeg hadde godt feste hele veien og fin glid, selv om det var flere som hadde større fart enn meg i mange av nedoverbakkene. Men den litt defensive holdningen min kunne like gjerne være årsaken som skia til at jeg ikke var blant de raskeste nedover.  

Først 2 km fra mål, i det jeg skulle skifte spor, kjente jeg en ordentlig smerte i leggen. Kanskje jeg ble litt uforsiktig når jeg allikevel visste at målet var nær.

Mange satte personlige rekorder denne gangen på grunn av superraske forhold i løypa. Jeg var 7 minutter bak min personlige rekord i Birkebeinerrennet, men klarte merket med god margin (14 minutter).  Med tanke på problemene som følge av den litt vonde og stive leggen må jeg si meg veldig godt fornøyd.

Så nå håper jeg bare på å bli helt bra i leggen slik at løpetreningen snart kan begynne. Men sykling går heldigvis helt fint, så litt svett skal jeg kunne bli i ukene fremover.

PS: Klisteret hadde holdt seg godt over tapen under hele rennet. 

6 kommentarer

liseellefsen

18.03.2012 kl.13:13

Bra skrevet!

-treningsnanne

18.03.2012 kl.14:44

Gratulerer med en fantastisk innsats. Kjedelig med alt søppelet! :(

Håper leggen din bedrer seg, for nå er det virkelig løpevær. Skal snart ut og løpe en ny rute på 20 km. :)

Ha en fin søndag og en god restitusjon.

Daddy-T

19.03.2012 kl.22:36

liseellefsen:Takk for det :)

Daddy-T

19.03.2012 kl.22:38

treningsnanne: Takk for ønske om god bedring. Blir litt bedre for hver dag, og i dag syklet jeg frem og tilbake fra jobb i vårværet. Det var herlig...

vilblifrisk

17.11.2012 kl.22:32

Dette innelgget vekker virkelig birken-minner! =)

Daddy-T

18.11.2012 kl.22:53

vilblifrisk: Så hyggelig å høre :-)

Skriv en ny kommentar

hits